Menneskeverd i et hedonistisk samfunn

Etter 30 år med fri abort i Norge, er 42000 barn drept. Det vil si gjennomsnittlig 1400 hvert år, eller 70 klasser på hvert klassetrinn. Dette er en ”frihet”, eller en ”rettighet” som staten gir til potensielle foreldre. Av nyere dato har vi bioteknologiloven som regjeringen stadig søker å gjøre mer egnet til å sile ut syke og funksjonshemmede foster.

Disse lovene er et utslag av en grunnleggende filosofi som preger vår del av verden, hedonismen. Hedon er gresk og betyr lyst. Den greske filosofen Epikur satte 300 år før vår tidsregning ord på hedonismen. Tanken er at mennesket alltid er på jakt etter lykke og nytelse, og avskyr lidelse og smerte. Hedonismen er en riktig beskrivelse av kjente menneskelige tilbøyeligheter. Det hedonistiske mennesket tenker individualistisk og kortsiktig, det handler om min lykke her og nå.

Når hedon blir en isme, hedonisme, er vi på vei mot et egoistisk samfunn. Og enda verre: når hedonismen blir normgivende og grunnleggende for lovverket, går vi mot en brutalisering av samfunnet. Med ryggdekning i abortloven og genteknologiloven kan vi nå fjerne de uønskede, de svake, de som er annerledes… Kort og godt de som kommer i veien for min lyst eller nytelse av livet. Og vi kan gjøre det sterilt bak lukkede sykehusdører. Med full diskresjon.

Det at mange av de som skulle ha blitt mødre får traumer, skal det ikke snakkes så høyt om. Men deres fortvilelse kommer fram i for eksempel det forskningsprosjektet som psykiater Anne Nordal Broen ledet. Etter 5 år hadde hver femte kvinne psykiske traumer, fortrengning og manglende evne til å glede seg over livet. I samme rapport kom det fram at hver fjerde kvinne tok abort fordi hun følte press fra barnefaren. Det var feministene som frontet abortsaken for 30 år siden. Men loven har blitt et nyttig maktmiddel for menn som vil ha nytelsen, men ikke ansvaret.

Posted by Tor Arne Larsen on June 19th, 2008 | Filed in Samfunn | Comment now »

Leave a Comment