Rett eller vrang lære? Del 1 av 4

Spørsmålet om vranglære dukker med jevne mellomrom opp i kristne media. Noen er raske til å henge merkelappen ”vranglære” på forkynnere og retninger som virker annerledes. Vi ser det både i reportasjer, intervjuer, leserinnlegg og i lederartikler. Visst finnes det vranglære. Det har det gjort gjennom hele kirkens historie. Men kirkehistorien bør også lære oss litt sindighet og tilbakeholdenhet når det gjelder å stemple andre som vranglærere.

 

De fleste nåværende kirkesamfunn ble i begynnelsen avvist som vranglære av de etablerte kirkesamfunnene. Nye uttrykksformer, en annen stil på møtene, en fremmed måte å gi forbønn på, – alt som er annerledes enn det vi er vant til, vil lett vekke uro hos oss. Noen reagerer på en forkynner som har klappet til syke under forbønn. Ukonvensjonelt er det i alle fall. Men vranglære? Hva da med det at Jesus klinte sitt eget spytt inn i øynene på en blind? Det fremmede kan like gjerne bero på en annen kultur enn på en vranglære. Eller kan det også være Den Hellige Ånd som nok en gang virker som en snublestein? Han støter vår prippenhet, egenrettferdighet og stolthet. Men det må på ingen måte bli slik at vi gir Den Hellige Ånd skylda for alt det snodige som kristne gjør.

 

Vi trenger bibelske kriterier, så vi ikke ender opp med synsing, og havner i den samme grøfta som mange har gjort før oss, nemlig å avvise det Gud gjør i vår tid.

 

Bibelen formaner oss til å prøve alt og holde fast på det gode. Gud ber oss om å prøve åndene. (1.Tess 5:21 og 1.Johs 4:1) Til hjelp for dette gir Bibelen 3 testpunkter. Disse kan formuleres i 3 spørsmål vi kan stille:

 

  1. Hva sier ånden/retningen om Jesus? (1.Johs 4:1ff)
  2. Hvilke frukter gir ånden/retningen? (Matt 7:15-20)
  3. Hvor stammer ånden/retningen fra? (Apgj 16:16-18)

 

Generelt kan vi si at disse spørsmålene må brukes med varsomhet og visdom. Alle sammenhenger er farget av menneskelighet, kulturell bakgrunn og personlighet. Og alle sammenhenger må få lov til å være underveis. Paulus viste denne romsligheten. ”La oss da, så mange som er fullkomne, ha dette sinn. Og om dere skulle være annerledes innstilt i noe, så skal Gud også åpenbare dere dette. Det gjelder bare at vi, så langt vi er kommet, holder fram i samme spor.” Fil 3,15-16 Paulus snakker også om å vokse i modenhet, fra det barnslige til manns modenhet. Korintermenigheten hadde mange barnslige, kjødelige og usunne trekk, og i dag ville de sannsynligvis ha fått tildelt noen merkelapper om vranglære. Men Paulus anerkjente livet de hadde i Kristus. De var hans åndelige søsken. Samtidig formante han dem til omvendelse og vekst i modenhet. De måtte ikke forbli der de var, men de var allikevel Guds barn! Forutsetningen er lærevillighet. Skråsikkerhet, elitisme og det å dømme andre er tegn på at man selv sannsynligvis går i feil retning. I beste fall har man stagnert.

 

I de neste tre artiklene skal vi se nærmere på de tre testspørsmålene vi kan stille. Som en hjelp til å bedømme doktriner og strømninger før vi evt tillater disse å påvirke oss.

Posted by Tor Arne Larsen on August 6th, 2008 | Filed in Hva sier Bibelen om... | Comment now »

Leave a Comment