Rett eller vrang lære? Del 2 av 4

I denne artikkelen skal vi se på det første testspørsmålet vi kan stille for å bedømme doktriner og åndsstrømninger: Hva sier de om Jesus? Når Jesus snakket om forførelse, viste han til at noen skulle komme i hans navn og utgi seg for å være ham. (Matt 24:4-5) Paulus ber oss passe oss for de som forkynner “en annen Jesus”. Hvordan kan vi anvende dette åndskriteriet på en sunn måte?

Det er ikke alle teologiske spørsmål som er så viktige at Bibelen karakteriserer en annen oppfatning som vranglære. For eksempel gir Paulus rom for forskjellige oppfatninger om helligdager. I brevet til romerne, kapittel 14, løfter Paulus hjerteinnstillingen fram foran læresetningen: ”Den ene setter én dag høyere enn en annen dag. Den andre holder alle dager for å være like. Enhver må bare være fullt viss i sitt eget sinn! Den som akter på dagen, gjør det for Herren. Og den som ikke akter på dagen, han gjør det for Herren. Den som eter, gjør det for Herren – han takker jo Gud. Og den som lar være å ete, gjør det for Herren og takker Gud.” (Rom 14,5-6) Videre understreker han at de troende ikke må dømme hverandre i disse tingene.

Men samtidig sier Bibelen at det finnes vranglære som vi absolutt ikke må anerkjenne. Et nærmere studium av disse skriftstedene viser at synet på hvem Jesus er, er det mest avgjørende for om en lære kan kalles rett eller vrang. ”Derfor kunngjør jeg dere at ingen som taler i Guds Ånd, sier: Forbannet er Jesus! – Og ingen kan si: Jesus er Herre! – uten i Den Hellige Ånd.” (1 Kor 12,3) Guds Ånd knyttes til bekjennelsen av hvem Jesus er!

Paulus er klar i hvor grensen går for hva han vil akseptere i menighetene. ”For om det kommer en til dere og forkynner en annen Jesus, som vi ikke har forkynt, eller om dere får en annen ånd, som dere ikke før har fått, eller et annet evangelium, som dere ikke før har mottatt – da tåler dere det så gjerne.” (2 Kor 11,4). Slike må vi ikke ta imot, sier Paulus.

Johannes som skrev sitt brev litt senere, utdyper hva som menes med en annen ånd og en annen Jesus. Han gir oss faktisk et kjennetegn på Guds Ånd. ”På dette skal dere kjenne Guds Ånd: hver ånd som bekjenner at Jesus er Kristus, kommet i kjød, er av Gud, og hver ånd som ikke bekjenner Jesus, er ikke av Gud. Dette er Antikristens ånd, som dere har hørt skal komme. Og den er allerede nå i verden.” (1 Joh 4,2-3)

Det er altså ikke misjonsstrategien, møtestilen eller menighetsstrukturen som er avgjørende. Heller ikke musikkstilen eller forbønnsformen. Eller om man leser fra Bibelen eller bare siterer den i prekenen. Heller ikke om man tror på engler eller ikke.

Har Gud anerkjent noen som sitt barn, bør vi anerkjenne disse som våre søsken i Herren. Og hvordan blir vi Guds barn? Ved å bekjenne Jesus som vår Herre! (Rom 10:9-13) Denne bekjennelsen, ”Jesus er Herre”, innebærer mer enn bare å ha Jesus med i sitt læresystem. Både Jehovas vitner og mormonene har det. Men de sier noe annet om Jesus enn det Bibelen sier.

I den bibelske bekjennelsen av Jesus som Herre, ligger en tro på at Jesus er sann Gud og sant menneske. På samme tid. Vranglære om Jesus består i at man enten sier at Jesus er så mye Gud at han ikke kan være menneske, eller at han er så mye menneske at han ikke kan være Gud. Derfor definerte Johannes kjennetegnet på Guds Ånd slik: ”den ånd som bekjenner at Jesus er Kristus, kommet i kjød…”. Hele Bibelen vitner om denne Jesus, som altså er både Gud og menneske i en og samme person. ”Dem (jødene) tilhører fedrene, og fra dem er Kristus kommet etter kjødet, han som er Gud over alle ting, velsignet i evighet. Amen.” (Rom 9,5)

På dette punktet kan vranglære avsløres. Men obs: Det handler ikke om du eier den fullkomne og hele åpenbaring om hvem Jesus er. Faktum er at vi alle ”ser ham som i et speil”, altså et mer eller mindre klart bilde. Først når vi kommer til himmelen skal vi se ham fullt ut. (1.Kor 13:12) Men det handler om å kunne bekjenne Jesus som Herre: at han er sann Gud, samtidig som han er sant menneske.

Bekjennelsen ”Jesus er Herre” betyr at Jesus er mye mer enn et prinsipp, et forbilde, en god kraft eller en Gudsåpenbaring. Det greske ordet for Herre, kyrios, er det samme ordet som brukes om Gud i den greske oversettelsen av det gamle testamente. Når de brukte dette ordet om Jesus, betydde det at de omtalte ham, så på ham og trodde på ham som Gud. Gud kommet i kjød. (Johs 1:1-15)

Sannheten om Jesus kan kristne stadig få større innsikt i gjennom Guds Ord. Vi kan altså ikke dømme noen for vranglære, som er underveis i sin forståelse av Jesus. Jeg ser ikke noe sted i Bibelen at en som er vaklende i sin tro dømmes for vranglære. Selv disiplene hadde en forvirret oppfatning av hvem Jesus var, i hvert fall fram til pinsedag.

Men dersom en retning eller en lære benekter at Jesus er sann Gud, eller sant menneske, eller fyller disse uttrykkene med et annet innhold som kommer fra en annen kilde enn Bibelen, – da snakker vi om en vrang lære. Og en forførende ånd. Slike retninger bør ikke en kristen leke med.

”For mange forførere er gått ut i verden, som ikke bekjenner at Jesus er Kristus, kommet i kjød. Dette er forføreren og Antikrist.” (2 Joh 1,7)

Posted by Tor Arne Larsen on August 10th, 2008 | Filed in Hva sier Bibelen om... | Comment now »

Leave a Comment