Rett eller vrang lære? Del 4 av 4

Da Paulus kom til Filippi, ble han møtt av en slavepike som gjentatte ganger høylydt utbasunerte at Paulus var en av den høyeste Guds tjenere som forkynte frelsens vei for folket. Mange ville kanskje ha ansett dette som en positiv velkomst. Det var nok av det motsatte. Men Paulus gjennomskuet ordene og så at de kom fra en spådomsånd. (Apgj 16:16-18). Det tredje spørsmålet vi kan stille, er: Hva er opprinnelsen eller kilden til en åndsretning? Kommer den fra Gud, fra verden, fra mennesker, eller fra satan?

I den åndelige verden finnes flere hensikter og planer som søker å påvirke mennesker. Den åndelige verden er usynlig for det menneskelige øye. Vi ser ikke ånd. Men vi kan gjenkjenne ånder. Det livet vi levde før vi ble kristne, var også preget av åndelighet, ”vi vandret på denne verdens vis, etter høvdingen over luftens makter, den ånd som nå er virksom i vantroens barn.” (Ef 2:1-3)

Ofte kan en ånd være kamuflert, og utgi seg for å være ”en lysets engel” (2. Kor 11:14). Det er nettopp det forførende ånder gjør. De utgir seg for å komme fra Gud og å formidle åndelige sannheter. Det er derfor vi skal prøve åndene, om ”de er av Gud” (1.Johs 4:1). Bibelen sier at all åndsinspirasjon må prøves.”La to eller tre profeter tale, og de andre skal prøve det.” (1 Kor 14,29)

Allerede i det gamle testamente var det falske profeter som profeterte det folk ville høre. De talte ut fra sine egne tomme innbilninger, og Guds kommentar var: ”Jeg har ikke sendt dem”. (Jer 23:9-22)

I det nye testamente advares vi også mot slike som taler det som klør folk i øret, det vil si at de føyer seg etter tidsånden og lærer det som faller folk i smak. Kilden til kristent liv og lære må alltid være Bibelen, fordi ”hele Skriften er innåndet av Gud” (2 Tim 3,14-4:5).

Vi har et ansvar for å avsløre lærestrømninger som stammer fra verdens tenkemåte. ”Se til at ingen får fanget dere med visdomslære og tomt bedrag, etter menneskers tradisjoner, etter verdens barnelærdom, og ikke etter Kristus.” (Kol 2,8)

Hvordan avsløre forførende ånder?

For det første kan vi teste dem på hva de lærer om Jesus. Men forførende ånder kan tilsynelatende si det rette om Jesus. Men du aner allikevel at noe er galt. Vi snakker da ikke om en generell mistenksomhet eller frykt for det som er nytt og fremmed. Vi snakker om modne kristne som står midt i en levende menighet, og som har den sindigheten i sin tro at de ikke lar seg ”kaste og drive omkring av hver lærdoms vind ved menneskers spill, ved kløkt i villfarelsens listige knep.” (Ef 4,14)

Kritiske mennesker er ikke spesielt gode på å gjenkjenne det som er fra Gud, men de er gode på å avvise alt som ikke kommer fra dem selv. Annerledes er det med nådegaven til å prøve ånder, og det mer generelle ansvaret alle kristne har for å prøve alt. Her er det snakk om å være så fortrolig med og oppslukt av Guds Ord og Guds Ånd, at man reagerer når en fremmed ånd vil søke å påvirke. En slik uro er ikke grunnlag for å dømme, men det er en grunn til å være litt forsiktig. Fordi det er forskjell på om en retning står under demonisk innflytelse, eller om den er farget av en annen menneskelig kultur enn den vi er vant med.

Det er viktig med nøkternhet i alle vurderinger vi gjør. Ingen kristen virksomhet kan sies å være 100% fra Gud. Bare Jesus var det. Alle menigheter og kristne organisasjoner har forhåpentligvis noe fra Gud. Samtidig har de helt sikkert noe som har sin opprinnelse i det menneskelige. Her snakker vi om kultur, som ifølge bokmålsordboka betyr ”holdninger, verdier og normer som er rådende hos en viss gruppe mennesker.” Det at Guds Ord formidles i en ramme av menneskelig kultur, er helt legitimt, og en logisk følge av inkarnasjonsteologien: ordet ble kjød og tok bolig iblant oss. Det Gud gjør, vil alltid åpenbares gjennom mennesker og ikles en menneskelig drakt. En væremåte, en musikkstil, en sjanger, – kort sagt en kultur. Paulus anerkjente dette, og sa at han var som en jøde for en jøde, og som en greker for en greker. Begrensningen hans var at han var forpliktet på Guds Ord, og han var bundet til Kristus. (1.Kor 9:20-21) Sagt på en annen måte: evangeliet, forkynnelsen av Jesus som Herre, er inspirert av Gud, selv om det presenteres i en form som er preget av den sosiokulturelle konteksten man lever i.

Posted by Tor Arne Larsen on August 15th, 2008 | Filed in Hva sier Bibelen om... | Comment now »

Leave a Comment