Opplæringsloven og Barnehageloven

“Forslagene til nye formålsparagrafer for barnehager og opplæringen bygger på en grunnleggende respekt for at vi lever i et mangfoldig samfunn. Vi foreslår en paragraf som inkluderer. Den baserer seg på verdier vi har felles, ikke de som skiller oss.”

Slik promoterer kunnskapsminister Bård Vegar Solhjell regjeringens forslag til ny opplæringslov og barnehagelov (Ot.prp. nr 46 og 47) på Kunnskapsdepartementets hjemmeside.

Sitat fra formålsparagrafene (§1-1):

Opplæringen/barnehagen ”skal byggje på respekt for menneskeverdet og på åndsfridom, nestekjærleik, likeverd og solidaritet, slik desse grunnleggjande verdiane kjem til uttrykk i kristen og humanistisk tradisjon og i ulike religionar og livssyn og slik dei er forankra i menneskerettane.”

Formuleringen bærer tydelig preg av kompromiss, og mange applauderer. Djupedal kalte det poesi.

Hva er så det saklige innholdet? Formuleringen gjenspeiler tidens ideologiserte pluralisme. En toleransens ønsketenkning om at alle religioner og livssyn i bunn og grunn er like gode som grunnlag for en felles forståelse av ”respekt for menneskeverdet, åndsfridom, nestekjærleik, likeverd og solidaritet”.

Det kan være nyttig å løfte blikket og se utenfor vårt fredelige og trygge hjørne av verden. Hvilket menneskeverd og hva slags åndsfrihet finner vi i land som er styrt etter sharialover? Hvilket grunnlag for nestekjærlighet og likeverd finner vi i troen på karma, det at skjebnen din ble fastsatt før du ble født, og bestemt av hva du utrettet i ditt forrige liv?

En ting er å erkjenne at samfunnet blir mer pluralistisk. Men det er et høyst risikofylt prosjekt å gjøre pluralismen til verdigrunnlag. La oss ikke bli historieløse. Verdiene i formålsparagrafen bygger på en levende kristen tro. Fjerner vi dette grunnlaget for verdiene, går vi ett skritt tilbake, og står i fare for å miste de verdiene vi i dag nyter godt av.

Posted by Tor Arne Larsen on April 17th, 2008 | Filed in Hva sier Bibelen om... | Comment now »

Leave a Comment