Bibelen er fortsatt det beste grunnlaget

Vi ser at klassisk kristen moral fortrenges til fordel for lover som gjenspeiler det livet noen har valgt å leve. Som for eksempel den kjønnsnøytrale ekteskapsloven. Den kristne moralen har alltid bygget på Bibelen. Den nye moralen bygger på demokrati, logikk og følelser.

Vi kristne har i stor grad valgt å argumentere for den kristne moral ut fra en allmennmenneskelig synsvinkel. For om mulig å vinne flere tilhengere for våre standpunkter enn om vi ”bare” hadde argumentert ut fra hva Bibelen har å si. Det er jo ikke alle som tror på Bibelen og orienterer sine liv ut fra den. Vi henviser derfor heller til forskning og sunn fornuft. Slik har det vært helt siden opplysningstiden, på 1700-tallet.

Og logiske argumenter for en bibelsk etikk finnes. Selvsagt. Guds Ord og sunn fornuft spiller som regel på lag. Men det er et lite forbehold: sunn fornuft er en subjektiv størrelse. Det som en oppfatter som fornuftig, anser kanskje en annen som helt spinnvilt. Spørsmålet er utgangspunktet for tenkningen. All fornuft og alle argumenter bygger på noe grunnleggende vi tror på. Som vi ikke diskuterer. For en som tror på Gud i utgangspunktet, er det helt logisk å tro at Gud har skapt verden. Og at Gud har rett til å mene at ekteskapet er tiltenkt mann og kvinne. Det var nå engang han som skapte mennesket til mann og kvinne. Dette er det like logisk å tro på, som at det bak en klokke står en urmaker. Og at urmakeren har rett til å legge ved en bruksanvisning. Ja, vi forventer at det følger med en bruksanvisning, selv om ikke alle gidder å lese den. Men for den som ikke tror på en høyere makt, er det helt logisk å lete etter årsaken til livet innenfor biologi, fysikk og kjemi. Og at det er våre følelser og vår opplevelse av hva som er godt som skal forme levereglene.

Dette skriver jeg for å problematisere vår noe ensidige bruk av ”fornuftige” og ”allmenne” argumenter. Jeg mener ikke at vi skal slutte å argumentere logisk og henvise til forskning. For all del. Men skyter vi oss selv i leggen ved å unnlate å bruke Bibelen som argument? På den måten gir vi folk et inntrykk av at Bibelen ikke er brukbar som premissleverandør. Det er ikke så viktig hva Bibelen sier. De kristne henviser jo ikke til den, engang. Da er den nok sikkert utgått på dato. Den oppfattes som irrelevant og uaktuell. Fordi vi stort sett henter våre argumenter fra andre steder. Vi tør liksom ikke si rett ut at ”jeg mener ekteskapet skal være mellom mann og kvinne, fordi det står i Bibelen!” Punktum. Og så kan vi si noe om at Bibelen har vist slitestyrke i tusener av år, osv.

Min intensjon er på ingen måte å kritisere de som tør å stille seg fram i tøffe debatter. De fortjener absolutt vår støtte og anerkjennelse. Min refleksjon retter seg like mye til meg selv. Er vi blitt for feige til å hevde at Bibelen er Guds Ord? Jeg tror ikke at debattene vinnes på denne måten. Kanskje blir det enda mer hån. Men hvis vi skal tenke langsiktig, trengs en ny renessanse for Bibelen som fundament for liv og lære. At vi stolt og med den største selvfølge henviser til hva Guds Ord sier. Før eller senere vil erkjennelsen hos Jeremia gjenoppdages: ”Herrens ord har de forkastet. Hvor skulle de da ha visdom fra?”(Jer 8:9)

Og dessuten: Guds Ord inneholder fortsatt en kraft som iverksetter det som det sier. ”For mine tanker er ikke deres tanker, og deres veier er ikke mine veier, sier Herren. (…) slik skal mitt ord være, det som går ut av min munn. Det skal ikke vende tomt tilbake til meg, men det skal gjøre det jeg vil, og ha framgang med alt som jeg sender det til.” (Jes 55:8+11).

Spørsmålet er om noen vil reise seg og si: ”Land, Land, hør Herrens Ord!”

Posted by Tor Arne Larsen on April 19th, 2008 | Filed in Hva sier Bibelen om..., Samfunn | Comment now »

Leave a Comment